Fredag 2. januar dro vi, June Alette Holter og Birgitte Vold, fra Gardermoen, via Sverige og Etiopia, ned til Zambia – hjerte av Afrika. Med oss på veien hadde vi 2 fulle bagger med utstyr fra FL Fart som vi hadde samlet sammen uken i forveien. Lite visste vi om hvor mye glede disse 2 colliene ville gi på turen videre.
Birgitte ble kjent med EduSport og Zambia for 10 år siden. Som nestleder i elevrådet ved Furnes Ungdomsskole fikk hun muligheten til å delta på åpningen av tre skoler på landsbygda utenfor Lusaka. Furnes Ungdomsskole hadde selv bidratt med midler til ett av skolebyggene og med i reisefølge var blant annet Rose Marie Køhn (Hamar bispedømme), Svein Inge Haagenrud (HamKam) og Arve Solhaug (ildsjel i EduSport Norge). Etter ti år var det tid for å reise tilbake og kjenne på den herlige Afrika-følelsen. June har selv hjerte sitt i fotballen, i idretten og mulighetene denne arenaen gir. Da hun fikk 4 uker til disposisjon fra skolegang i Tromsø, var Zambia den perfekte destinasjon for å oppleve og se det arbeidet EduSport gjør her nede.
EduSport står for ”Education through Sport” og er en organisasjon som jobber for å bedre barn og ungdoms levevilkår i Zambia. EduSport involverer barn i idrettslag og gjøre dette til en arena for kunnskap og utvikling, spesielt i forhold til forebygging av HIV/Aids. Samhold, respekt, glede, trygghet og mot er verdier som dermed går hånd i hånd med barnas oppvekst i en ellers tøff hverdag, og har vist seg å være avgjørende for deres fremtid. EduSport har sterke relasjoner til Norge og vår egen by, Hamar.
Selv om organisasjonen har et stort navn i Zambia, er det meste drevet på frivillighet og midlene er små. Det som virker som en selvfølge for oss i Norge er en evighet fra virkeligheten her nede. Med andre ord, donasjonen vi fikk med oss nedover har skapt mer glede og varme idrettsøyeblikk enn vi noen gang kunne drømme om!
Det første laget vi møtte fant vi på en av de bedre fotballbanene for barn i Lusaka. Her er det lite stein, ikke altfor mye søppel, nesten ikke glasskår og de har 2 mål. Vi befant oss nå i bydelen Chilenje, et par kilometer utenfor bykjernen. Fattigdom og mangel på infrastruktur og sanitære forhold preger mye av disse områdene, men vi har aldri opplevd en varmere velkomst. Ikke før vi er ute av bilen som humper inn på området er vi omringet av 100 nysgjerrige, smilende og ivrige ansikt. June hadde dagen i forveien fått i oppgave og holde dagens trening for barna under 12 år. Gilbert, lagets trener, er selve definisjonen på ildsjel. Hver dag fra 8:00-12:00 trener han mellom 50-150 barn, gjerne på en og samme gang.
Før treningen startet delte vi ut Tine-drakter til hele gjengen og samlet barna til sitt første lagbildet. ”Chilenje Happy Hearts” fikk en bankende lagfølelse og det var lett å se hvordan gleden blinket i øynene på alle som hadde møtt opp denne mandagsmorgenen. Treningen gikk over all forventning og barna viste en unik konsentrasjon, respekt og lærevillighet over det som ble vist og gjort. Mye av øvelsene var basis-trening de ellers ikke gjør på grunn av manglende utstyr. Her kan det være 1 fotball per lag, i tillegg til de som barna lager selv av plastposer. Og ikke minst, nivået var skyhøyt! Allerede under den første dagen på en av Afrikas mange grussletter, fikk vi kjenne en idrettsglede som for alltid vil ha en stor plass i vårt lille ”Happy Heart”.
Etter hvert som dagene gikk, opplevde vi flere og flere områder av byen, alle med en improvisert fotballbane som yrer av liv. Så lenge det er dagslys og ikke oversvømmelse av regntiden, er det aktivitet av en annen verden på disse banene. På grunn av lav forventet levealder i Zambia, har disse samfunnene en kultur hvor alle barn er alles ansvar og så fort man blir over 10-12 år kan man være mor for 3-4 av de yngre. Det er derfor nesten ingen foreldre å se på disse områdene, kun barn og ungdom som forenes, gleder og hjelper hverandre.
Denne kulturen finner man også igjen på landsbygda, men her er omstendighetene og områdene helt annerledes. Langt unna sivilisasjon, slum og en jungel av folk og biler, lever menneskene av de ressurser de selv dyrker og produserer. Her finner man en følelse av harmoni, tradisjoner og samhold, til tross for knappe midler og primitive forhold. Vi besøkte en av EduSport sine skoler som ble bygd på ressurser donert fra Hamar nok til å reise 3 skolebygg og 3 brønner i ulike distrikter – akkurat hva som trengs for å drive samfunnet videre. Vi kjøpte med oss 50 skrivebøker og noen fargeblyanter og humpet av gårde ut til Kalundu Community School. Her ble vi tatt vel i mot av de to lærerne som sørger for at 200 barn får muligheten til utdanning fra de er 6-12 år. Denne skolen ble åpnet av Rose Marie Køhn for ti år siden, og har siden den gangen doblet størrelse! Det er fantastisk å se hvor mye Edusport sitt arbeid betyr for denne landsbyen.
Tilbake i Lusaka var det tid for å donere resten av utstyret. Vår eminente guide, turkoordinator og samarbeidsparter i EduSport, Greg, hadde planen klar for hvilket lag som skulle få resten av draktene. I likhet med ulike kulturer og drømmer, finnes det ungdom med ulike behov og kapasitet også her i Lusaka. For disse er det ekstremt viktig å bli involvert og ivaretatt, da de sterke ressursene omkring dem ofte er borte. EduSport ønsker å løfte frem alle typer barn og ungdom, uavhengig av forutsetninger eller bakgrunn. Dette gjenspeiler de verdiene organisasjonen står for, gi alle en mulighet gjennom engasjement i idretten, arenaen som passer for alle!
Vårt neste lag ble derfor ”Muyooma Stars”, er god blanding av barn i alderen 12-14 år. Noen vil kanskje med tiden ta steget videre som fotballspillere, mens andre fikk en hjelpende hånd inn i et fellesskap av sterke verdier. Man opplever en følelse det er vanskelig å beskrive når man ser og kjenner hva dette betyr. Alle individer har noe å bidra med, bare man har en arena å utfolde seg på, for eksempel en grusslette i Zambia. I tillegg kan EduSport bidra med skolepenger, takket være god støtte fra blant annet EduSport Norge, slik at alle kan fullføre 1-7. klasse til tross for en oppvekst i ekstrem fattigdom som 60% av befolkningen her lever under.
Etter noen fotballfrie dager her i Lusaka, hadde vi fortsatt en liten, spesiell gave igjen. På klubbhuset i Øvre Vang fant vi før avreise et draktsett for de aller minste barna, ned mot 3-4 år. Samfunnene her i Zambia er preget av en høy dødsrate blant foreldre og forventet levealdrer er ekstrem lav sammenlignet med for eksempel Norge. Selv om det heter ”Barn av Zambia sitt fellesskap”, er det fortsatt mange som ikke har eldre søsken, tanter eller besteforeldre som kan ta vare på dem. 1 av 5 barn under 20 år har mistet en eller begge foreldrene sine og et barnehjem blir dermed redningen. Vi besøkte et av disse og gledet mange små hjerter, så vel som de frivillige som jobbet her.
Vi ønsker på vegne av EduSport og veldig mange barn og ungdom her i Lusaka å sende en stor og varm takk hjem til Norge, Hamar og ikke minst FL Fart. Minnene vi tar med oss tilbake er minst like store som de baggene vi dro med for 2 uker sider. Vi håper også dette kan være en inspirasjon til alle der hjemme om videre samarbeid med EduSport og inspirasjon om å selv ta vare på og holde barna i idretten. Vi er ekstremt privilegerte som lever under de omstendigheter vi gjør hjemme i Norge, men vi kan lære utrolig mye av hvordan man føler og uttrykker takknemmelighet over de viktige ting her i livet. Vi leste et sted før vi dro nedover at man kan ikke redde alle barn i Afrika, men man kan føle gleden man får fra et enkelt individ gjennom de små ting. 125 drakter og 25 fotballer fra FL Fart har gjort akkurat dette og det er virkelig noe å ta med seg til videre ettertanke.
- June Alette Holter og Birgitte Follestad Vold